Stormen och vreden: PUBLICATIONS

Tim White-Sobieski

Stormen och vreden
“Seventh Heaven- The Sound And The Fury”
Del 1: 7. april, 1928

(basert på novellen “The Sound And The Fury” ("Stormen och vreden") av William Faulkner)
Enkankals video for teaterutgivelse, HD-format, farge, stereo
Prosjektet ble også utgitt som en synkronisert sømløs 4-kanals videoprosjektering for en galleri-/museumssetting.
30:05 minutter, 2008-2009 film lydsport av artisten, surroundlyd
Sømløs multikanals høydefinisjons videoteknologi. 

Foto: Visning av prosjektinstallasjon, videostillbilde fra prosjektet

Den nye videoen av kunstneren er en hypnotisk gjenskaping av innledningsdelen av William Faulkners novelle fra 1929 “The Sound and The Fury”. Faulkner hentet tittelen sin fra “Macbeth”: “Det er en historie fortalt av en idiot, full av lyd og raseri, som ikke betyr noe.” Kunstneren forsøker ikke å prakke på sin egen orden på Faulkners prosa, men han forsøker å oversette hovedrollefigurens ikke-lineære, ikke-interpreterbare syn på tid som aldri er enkel å kvantifisere.

Det virker logisk, etter serien med «Deconstructed»-filmene og fotografiene hvor det ser ut som tid ikke er sekvensiell men samtidig, at arten stiliserer elementer som er tilsynelatende uoverensstemmende, sparsomt krydret med surrealistiske aksenter, i «Seventh Heaven» (tilsynelatende strekker tittelen seg fra undertittelen til det litterære verket - «April Seventh, 1928»).
Videoen er henrivende detaljert, en fotorealistisk fremkalling av hva hovedpersonens ødeleggende verdensbilde kan ha sett ut som. Hans manglende evne til å knytte sammen årsak og virkning, selv når årsaken er han selv, er klart videreformidlet i filmen.

Et av de konstante temaene for kunstneren er tid; og uskarpheten mellom fortiden og fremtiden i denne videoen ligner på et impresjonistisk maleri som først ser ut til å mangle særegne former, men dersom man ser på det lenge nok kommer detaljene frem så nøyaktige at det til slutt blir skarpere enn et fotografi. Nå følger en magisk mulighet: å møte kunstnerens talent for video på nytt, og til å gjenoppdage spenningen knyttet til vestlig litteraturs storartede bedrifter.
Novellen finner sted i det oppdiktede Yoknapatawpha County, og er inndelt i fire deler. Den første er fra synspunktet til Benjy Compson, en 33 år gammel mann som er psykisk utviklingshemmet. Det andre segmentet finner sted atten år tidligere enn de andre tre, og fortelles fra synspunktet til Quentin Compson, en student med Harvard-utdanning som begår selvmord etter en rekke hendelser som involverer hans søster Caddy. Den tredje fortelles av den kyniske og bitre broren Jason, og den fjerde kommer fra et tredjepersons begrenset allvitende fortellende synspunkt, fokusert på Dilsey, Compson-familiens mørkhudede tjener. Historien generelt sett oppsummerer livene til menneskene i Compson-familien som nå har falt i ruiner. Mange passasjer er skrevet i en strøm av bevissthet. Denne novellen er et klassisk eksempel på den upålitelige fortellerteknikken.
Tittelen på novellen er tatt fra Machbeths monolog i akt 5, scene 5, av William Shakespeares Macbeth.

 

Videoens tidslinje: Del 1 - 7. april, 1928

Prosjektets videosegment er basert på den første delen av boken som fortelles av Benjamin, som er psykisk utviklingshemmet og lever i sin egen oppdiktede verden. Strømmen i hans sinn har noen ganger ingenting å gjøre med virkeligheten, og avsløres i strukturelt utydelige fraser, og illustreres i hans hode som flytende former og farger.

Mest åpenbar er ideen om en «historie fortalt av en idiot», i dette tilfellet Benjy, som åpner novellen med sin versjon av Compson-familiens historie.
De fire delene i novellen relaterer mange av de samme episodene, hver fra et forskjellig synspunkt, og derfor med fokus på forskjellige temaer og hendelser. Denne flettede og ikke-lineære strukturen gjør en skikkelig oversikt over novellen vanskelig, spesielt side fortellerne alle er upålitelige på sin egen måte, noe som betyr at deres historier ikke nødvendigvis er til å stole på.
Videoen vises som prosjekteringer på opphengte skjermer.
Videoen ble opprinnelig laget som en enkanals video for en teaterutgivelse, men den ble omgjort til en flerkanals installasjon for en galleri- og museumssetting. Denne avgjørelsen gjorde det mulig å rette fokus mot hovedideen til stilen, hvor innholdet vises gjennom mangefasetterte prismer av hovedpersonens oppfatning. Hvert tema og hver handling oppfattes av ham med flere betydninger, og har mange startpunkter for hans assosiative mentalitet.

Det illustreres gjennom sammenligning av forskjellige bilder relatert til historien. Videoen har et lydspor som inkluderer fortelling av den originale teksten fra boken og en kompleks «live lyd», sammensatt i flerspors opptak av lyder relatert til denne historieperioden. «Romstøyen» som hele tiden finnes til stede i hodet til hoverpersonen skaper en «tolags» historie bak den visuelle fortellingen.

Installasjonskrav / tekniske spesifikasjoner

Videoinstallasjonen prosjekteres fra flere høydefinisjons prosjektører plassert i et øvre lag av utstillingsrommet. Videokildene vil være en oppstilling av HD DVD-spillere eller BluRay-spillere som kjøres av et synkroniseringspanel (skaffet av kunstneren)
Foreslåtte skjermer for prosjekteringer: svart nylon, laget for videoprosjekteringer, strukket på aluminiumrammer (kunstneren kan skaffe disse) og hengt fra taket.
En alternativ løsning kan være en prosjektering på halvgjennomskinnelig akrylskjermer (beskjæres til ønsket størrelse fra prefabrikkert akryl). Skjermene kan fritt plasseres i rommet opprettstående, festet til gulvet og/heller hengt fra taket. Besøkende vil kunne går rundt skjermene og se prosjekteringen fra alle vinkler og sider, og dermed bli en den del av installasjonen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

© TIM WHITE-SOBIESKI